tirsdag 27. juli 2010

søndag 25. juli 2010

Vi har vore heime i ei veke... Savner Afrika:)

No er det ei veke sida vi kom heim ifrå Afrika, det føles godt men også veldig rart! Er rolig og stille her i Norge, er stor forskjell på å gå ut døra her og i Afrika. En kan bli litt forfjamsa når ein plutselig ikkje blir omringa av 10 ungar, og ikkje lenger føler seg som den største popstjerna:) (Men absolutt ein veldig befriandes følelse også). Ankomst Oslo søndags morgen, etter over 4 veker i Afrika kan nesten føles litt ensomt.


Vi har vore forberedt på at det kan vere hardt og kanskje eit lite kultursjokk å vende heim til Norge. Det er ein stor overgang å gå frå så trange kår som vi finn i Afrika til vårt velstandssamfunn. Merkar et eg blir meir bevisst på å takke for all mat eg får, og sette pris på alle dei godene vi har. Vi savner veldig våre vennar i Rwanda, er rart å tenke på kor gode vennar vi blei på så kort tid. Fantastiske folk!!


Siste dag i Rwanda var Olaug og Marianne ein liten tur i bryllup, tidenes kortaste bryllupsforberedelsar og ankomst bryllupet på motorsykkel:) Veldig kjekt å sjå eit afrikansk bryllup, men sidan det var siste dag i Rwanda og feiring av seier frå EAC var vårt store ønske å komme tilbake til fotballbana. Der var det ei stor avskjedsscene, trist å sei hadet til alle sammen. Etter det følgte ein gjeng på ca 20 stk oss tilbake til hostellet. Der vart det plutselig tid til ei brus på alle sammen, så vi inviterte til fest. Kjempetrivelig og god stemning på restauranten.


Etter ein månad i Afrika gjer ein seg visse refleksjonar, og når ein kjem heim begynner tankane virkelig å svirre:

-Kor takknemlige dei er for det dei har.

-Dei fleste av oss her heime er så heldige at vi har begge foreldra våre og alle søskena våre i live , ingen sjølvfølge.

-CHRISC betyr alt for nokre av desse ungane.

-Fotball er fantastisk!

-Gud er god!

-Kunnskap og skule er veldig viktig for dei, dei higer etter ny kunnskap.

-I Afrika er det mykje korrupsjon

-Stort pågangsmot og enorm vilje til å stå på vidare-kultur. Dei er imponerandes!


Rwanda er eit fantastisk flott land, men veldig mange nydelige mennesker. Murakoze (tusen takk) CHRISC Rwanda!

lørdag 10. juli 2010

Flere bilder!

På sykkel til memoraret i Nyamata.
Dette var dagens trening for disse gutta, så det gikk mildt sagt unna.

For de av dere som ikke har hørt om Nyamata, så er dette ett sted hvor folk ble lurt til å tro at de var trygge, før de senere ble henrettet.
Veldig sterk opplevelse!


























KRIK :)












Chrisc seminar av høy faktor!
Danny blir her innstruert i fotballøvelser av Erlend


















Ikke alle var like gira å på å lære.....

Bilder fra Rwanda!

Noen bilder fra Rwanda!

Fotballsparking er veldig populært! Afrikanere har veldig god teknikk, men dårlig spilleforståelse, derfor er det veldig greit å bare stå å trikse litt til hverandre :)











Ivrige fotballtalenter på en trening!













Herlige folk fra Chrisc Rwanda. Her har vi Paul og Catherine!













Marianne sammen med Eric, ett tidligere gatebarn, som nå bor på Amu-senteret, hvor Chrisc har sine lokaler.







Vi har også fått med oss memoraret for folkemordet i Rwanda, 1994!

torsdag 8. juli 2010

Vite!

Her kommer en liten oppdatering fra Kigali.


Vi har det utorlig bra her i Rwanda. Vi faar oppleve mye og mote mange bra folk.

Vi føler oss utrolig heldige som har fått lov til å oppleve og bidra i arbeidet som CHRISC gjør her i Kigali. CHRISC betyr så utrolig mye for mange barn og unge her. De får muligheter de ellers ikke ville fått. Ungdommer blir vist mye tillit og får mye ansvar.


Paul, nasjonalkoordinator i CHRISC Rwanda og kona Kate, er gode til å løfte opp talentene de ser og gir dem tro på seg selv. Vi ser også at CHRISC er med på å bygge broer etter folkemordet. Ungdom fra begge folkegrupper er frivillige i CHRISC og må samarbeide. Vi ser at det gir gode resultater.


Alle seminarene vi har hatt har gått veldig fint. Olaug og Marianne hadde førstehjelpseminar og jenteseminar. Deltakerne var veldig delaktige i begge seminarene og kom med mange bra innspill. Mats hadde dataseminar, Erlend fotballseminar og de har hatt CHRISC introduksjonsseminar sammen. Alle deltakerne fikk diplom etter deltakelsen, noe som kan hjelpe dem videre.


På søndag var vi i kirken til James, en av de frivillige i CHRISC. Tross harde benker og 3 timer lang gudstjeneste, var det en fin opplevelse med mye sang og dans.


Rwanda har en spesiell historie. De fleste over 16 aar har en historie aa fortelle. Vi har vaert paa forskjellige minnesmerker for folkemordet i -94, men noe av det som gjorde sterkest inntrykk var besoket til Nyamata, en kirke hvor 5000 mennesker ble drept. I tillegg er det utrolig sterkt aa hore historiene de vi har blitt kjent med. Noen er veldig aapne og forteller, mens andre ikke onsker aa snakke om det.

I dag har har vi vært på besøk til Nymirambo, et annet område av Kigali hvor CHRISC nå har åpnet et nytt kontor. Vi ble virkelig tatt godt i mot med både tradisjonell og moderne dans. Og alle vi norske fikk til stor glede for tilskuerne, svinge oss på dansegulvet.

Mats lærer de lokale Fredrikstaddialek. Det er stor underholdning! ”Det årnær sæi i Rwanda”.


Imorgen skal vi faa se litt av jenteprosjektet til CHRISC.

På lørdag er vi invitert i bryllup. Det ser vi frem til! Men vi har blitt advart om at det kan ta laaang tid. Men vi begynner å bli vant med African time naa, saa vi gleder oss!


Dagene her har gått utrolig fort. Snart må vi si hadet til alle våre nye venner...Imorgen er alle lederne og vi invitert til avskjedsmiddag hos Paul og Kate.


Muraweho!

onsdag 30. juni 2010

Vi er i fantastiske Rwanda!!

No har vi vore i Kigali i 2 dagar, og det foles veldig bra! Etter ein lang og tja, kva skal vi sei.... morsom bussstur er vi endelig framme. Etter 36 timar paa buss, med stadige bussbytter og med hjertet i halsen for at bussen skal skal stoppe er det godt aa faa sove i ei seng og kjenne fast grunn under beina. Veiane i Afrika er ikkje heilt fri for hompar... Men alt i alt gikk denne lange bussturen kjempebra. Kjempehyggelig og vi folte oss veldig velkomnne naar store delar av bussen syng og danser oss velkommen naar vi kryssar grensa til Rwanda. Kjekt aa sjaa kor stolte og glade rwandeserane er av landet sitt. For Rwanda er virkelig eit flott land. Flotte fjell og gronne aasar.

Rwanda sine fotballag kom heim fraa East African Cup med aeren i behold. Guttelaget fra AMU under 13 aar gikk heilt til topps i turneringa, stor jubel!! Idet bussen ankom Kigali var det stor oppstandelse, mange hadde komt for aa ta imot vinnarlaget og gi dei stor hyllest. Rwanda kunne skilte med mange andre titlar ogsaa. CHRISCH-laget fikk prisen for best fair-play spelande lag, mens en av spelarane i tillegg fikk prisen for beste spelar og mestskorande spelar.

I dei to dagane vi har vore her i Kigali har tida flydd av stad. Omvisning i byen og paa CHRISC-kontoret. Vi har mott mange hyggelige folk, som alle er veldig gjestfrie og imotekommande. Vi har ogsaa vore paa Kigali Memorial Centre, eit minnesenter for Rwandaopproret fraa 1994. Dette var veldig sterke saker aa ta innover seg, men absolutt verdt aa faa med seg.

I dei narmaste dagene framover staar det seminar paa programmet, guttane skal holde CHRISC-introduction seminar paa torsdag mens jentene skal holde forstehjelpseminar paa fredag. Paa laurdag er det klart for jenteseminar. Det vert nok ein del fotball paa oss ogsaa, ungane her er galne etter aa spele fotball.

Vi har det alle veldig bra her nede, ingen som er alvorlig sjuke enda:) Men litt magesjau maa vi regne med! Vi gler oss masse til tida vidare i Rwanda, det lovar godt!


fredag 25. juni 2010

East Africa Cup - dag 3

Nok en dag i Moshi er ved veis ende, og vi har også i dag vært vitne til mye glede både på fotballbanen og utenfor :)

Dagens gode nyhet er at det ene Rwanda-laget (AMU) har gått til finalen i gutter U13!! :) Kvartfinalen ble avgjort etter lagenes 8. straffespark etter 0-0 i ordinær tid. Undertegnede fikk gleden av å bli med i lagets bønnering etter kampen, der treneren sannsynligvis sa noen gode ord på kinyarwanda (Rwandas lokale språk, som undertegnede har begrenset forståelse av).

Det andre Rwanda-laget (CHRISC Rwanda) kom etter all sannsynlighet til B-finalen, men dette har vi ikke fått bekreftet ennå. Lagets spiller nr 10, Olembe Rooney(!) leder statistikkene i denne klassen på både beste spiller og målscorer (5 mål).

En bakside med cupen er at ønsket om å vinne er så stort at flere lag stiller med spillere som er for gamle til å spille i de respektive klassene (u13 og u16), og som et resultat av dette har seks lag blitt disket og noen flere fått advarsler. Kjedelig for de som blir uskyldig rammet, men samtidig er det viktig å slå hardt ned på juks for å ivareta East Africa Cup sine verdier og integritet.

Dagen ellers (med unntak av å ha sett kamper) har bestått av avkobling, seminarer og fotballspilling. I tillegg var det som vanlig kulturkveld på Moshi Technical School (leirområdet). Ikveld var det til en forandring veldig lite sang og dans, og fryktelig mye (min personlige mening) rollespill på swahili som varte lenge. Det var naturlig nok ikke enkelt å få med seg handlingen, men vi konkluderer med følgende:
Rollespill 1: Dersom du ikke er grei med familien din, kommer en heksedoktor og blåser flammer og truer deg med å dytte et gresskar opp i en stang til evig tid (det faller alltid ned igjen)
Rollespill 2: En haug med sjekketriks (man får dame hvis man gir hun en mobil, og det er ugunstig å ha 3 prosjekt parallellt :D) og noe med HIV/AIDS.

I morgen står finalene i alle fire klassene for tur. Disse går alle på Memorial Stadium, så det kommer garantert til å bli et yrende folkeliv.

Nettet er mer i godlune ikveld, så vi prøver å laste opp noen flere bilder fra de foregående dagene;





God stemning på kulturkveld :)




Spillere fra CHRISC Rwanda og AMU (samt to hvite "muzungos")




Spillere fra CHRISC Rwanda, og 1 stk AMU-spiller i midten.